
Alf Christian Hvaring

Om kunsteren
Alf Christian Hvaring (f. 1976) er maler og grafiker med utdannelse fra Ålesund Kunstskole, Kunsthøgskolen i Oslo (Mastergrad i grafikk, 2008) og Hangzhou Art Academy, Kina (høsten 2007). Han har hatt en rekke utstillinger over hele landet, og er blant annet innkjøpt av Norges Bank, Fritt Ord, Rådet for psykisk helse «Åpenhetsprisen 2011», Forlaget Cappelen Damm og Høyskolen i Oslo. Våren 2021 hadde viste han utstillingen «A figure of speech» i Galleri Briskeby, som var hans tredje separatutstilling i galleriet.
Bildegalleri

Papirbasert kunst og originalgrafikk
Galleri Briskeby har i en årrekke vært et sentralt visningssted for papirbasert kunst og originalgrafikk i Norge. Galleriet legger særlig vekt på teknikker som litografi, tresnitt, etsning og silketrykk, og presenterer både etablerte og yngre kunstnere som arbeider innenfor dette feltet. Med et sterkt fokus på det håndverksmessige og det kunstneriske uttrykket som preger grafiske arbeider, gir Galleri Briskeby publikum muligheten til å oppleve mangfoldet og dybden i grafikkens verden.
Galleriet fungerer både som et utstillingsrom og som en formidler av kunst til private samlinger, og er en viktig aktør i bevaringen og utviklingen av papirbasert kunst i samtiden.
Kunstgalleri i Oslo
Den latinske termen Tabula rasa, refererer til ideen om at mennesket kommer til verden som et tomt skall, som former personligheten gjennom erfaringene vi tilegner oss i livet. Slik danner Tabula rasa også en ledetråd for Galleri Briskeby. Vi ser på gallerirommet som en blank tavle eller tom scene, med latente forvandlingsmuligheter.
I møtet med den enkelte kunstners uttrykk, skapes et unikt univers som eksponerer tilskueren for nye inntrykk og utfordringer.
Hver gang vi monterer en utstilling, besjeles rommet med en særegen atmosfære som åpner for nye sanseopplevelser.
Utstillingene kan være svært varierende - fra det rent figurative til det stramt abstrakte, fra det lavmælte til det ekspressive, eller et sted midt imellom. Vi etterstreber å formidle heterogenitet, og er like opptatt av å presentere eldre kunstnere for en yngre generasjon, som å løfte frem yngre og mindre etablerte utøvere. Poenget er at hver utstilling har en kunstnerisk kvalitet og distinkt identitet som fester seg på netthinnen.

























