08/09/2022

-

02/10/2022

Kalle Nilsen

M A N N E N

VELKOMMEN TIL ÅPNING TORSDAG 8. SEPTEMBER KL.18.00

Kunstneren Kalle Nilsen var født i Gamlebyen i Oslo i 1945, og døde i desember 2011. Han hadde sin utdannelse fra Statens Håndverks– og Kunstindustriskole 1964-67, og Statens Kunstakademi 1967-72. Han bodde og arbeidet på Frysja Kunstnersenter.

Allerede i 1967 debuterte Kalle Nilsen som yngste deltaker på Høstutstillingen, og to år senere hadde han sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet.

Kritikerne fikk tidlig øynene opp for ham, og karakteriserte bildene som «mørkstemte og dystre, med strengt formede skikkelser i landskaper som var mer preget av det mystiske enn av det reelle».

Kalle Nilsen er representert i en rekke offentlige og private samlinger, blant annet Nasjonalgalleriet, Oslo Kommunes kunstsamlinger, Norges Bank, Nasjonalbiblioteket og Stortingets kunstsamling.

Nilsens formspråk har blitt knyttet til «1970-tallets nyfigurasjon»; en retning der naturalismen ble overskygget av et strammere og mer forenklet uttrykk. Figurasjonen la ikke vekt på individuelle trekk, og den asketiske formgivingen eliminerte alt overflødig.

Han arbeidet vekselvis med grafikk; hovedsakelig tresnitt og skulptur i både tre og stein. Han betraktet tresnittet som en
forlengelse av det å hogge i tre. De store tresnittene hans har et grovt og dynamisk uttrykk som gjenspeiler trykketeknikkens primitive, direkte tilnærming. Han trykket de fleste bildene sine for hånd i små opplag, og flere av motivene ble skåret ut med motorsag – noe som forsterket det rå, maskuline billedspråket som er gjennomgående hos Nilsen. Med sine arkaiske, monumentale ansikter og skildring av mannskroppen, formidlet han menneskets forbundethet med naturelementene. Og spesielt mannen; som svømmer, stiger opp av havet, løper eller kjemper i en slåsskamp.

«Vi kan skimte Nilsens klassebakgrunn i hans bilder av slåsskamper mellom menn. De er nakne, men her er ingen erotisk ladd bryting eller kultivert boksekamp. Her er det slåssing på harde livet. Nevekamp og strupetak. Menn som går løs på hverandre. En maskulin aggresjon som ikke er kultivert eller under kontroll», skriver kurator og kunstkritiker Bjørn Hatterud i katalogteksten, der han også fokuserer på svømmeren som går igjen hos Kalle Nilsen: «Nilsens mange svømmere svømmer ofte alene. De er oppi en materie de baler med. De drukner i dette som omgir dem. Maskuline og sterke er de, men de drukner likevel, eller jobber hardt for å holde seg flytende. (…) Man svømmer for livet. Man raser fram på alle fire eller på motorsykkel. Imens man holder aggresjonen i sjakk med sint ansikt og sammenbitte tenner.»